Pedagogikken
Steinerskolens historie
Steinerskolen har sitt navn etter østerrikeren Rudolf Steiner (1861–1925), mest kjent som antroposofiens grunnlegger. Til grunn ligger et erkjennelses- og moralfilosofisk fundament der særlig spørsmålet om menneskets frihet er grundig drøftet.
Steinerskolen er ikke en livssynskole, men en pedagogisk metodeskole. Den bærende idé i Steinerpedagogikken kan kortfattet sies å være; troen på det enkelte menneskets uendelige muligheter.
Steinerskolene utgjør den største gruppe frie skoler i Norge i dag, og er en 13-årig enhetsskole. Skolen har godkjenning og økonomisk støtte etter Privatskoleloven av 1985, og er etter denne loven godkjent som faglig pedagogisk alternativ. Steinerskolen er en kollegiestyrt skole med en utpreget flat struktur og styrt etter konsensus. De enkelte foresatte har nær kontakt med skolen gjennom klasselærer, og tett kontakt rundt hvert barn er et ideal. Foreldremøter avholdes 3 – 6 ganger per skoleår. Sentralt i samarbeidet skole/hjem står foreldreforeningen ved hver skole, hvor foreningens hovedoppgave er todelt: Inntektsbringende arbeid via organisering av markeder og kulturelle begivenheter, samt drøfting av skolen situasjon for å bidra til tiltak som kan befordre skolens kvalitet.
Tro på det enkelte menneske – kunst og muntlig formidling
Troen på det enkelte menneskes uendelige muligheter er den bærende idè i Steinerskolen. Målet er å gi barna en mulighet til å finne sin egen vei og mestre sine personlige utfordringer.
Utgangspunktet er en engasjert, muntlig formidling av stoffet fra lærerens side, aller helst i form av en fortelling. Det fortalte er noe som alltid begeistrer og som derfor nedfeller et indre bilde, et fantasibilde i hvert barn som lytter.
Lærestoffet blir kunstnerisk bearbeidet ut fra det indre bilde gjennom tegning, maling, modellering, bevegelse, samtale eller skriving av egne tekster. Barnet lærer seg at alt arbeid er en prosess, et strev. Og det er bildene som får leve, bildene får sin tid i barnet. Dette er en av de kardinale forskjeller på vanlig pedagogikk og Steinerskolen. Sentralt står bestrebelsen om å få fagene til å henge sammen. De store temaer i skoleplanen kommer tilbake i de kunstneriske og praktiske aktiviteter. Hånd, hode og hjerte arbeider i samme retning.
Mange typer kunstfag
De kunstneriske fagene spiller en stor rolle. Elevene øver jevnlig eurytmi, musikk, maling, modellering, tresløyd, håndarbeid, drama og resitasjon. Barna i en steinerskole undervises av flere lærere på alle klassetrinn, men det faste punkt er klasselæreren.
Periodeundervisning
Typisk for skolen er periodeundervisningen. Dette innebærer at fag som norsk, historie, samfunnsfag, geografi, kunsthistorie, matematikk, fysikk, kjemi og biologi behandles i en dobbelttime (hovedfagstime) hver morgen i fire uker (hovedfagsperiode). Formålet er å oppnå en fordypning av læreprosessen. For de øvrige timene foreligger en fast timeplan. Fag som norsk og matematikk står også på den faste timeplanen, i tillegg til periodeundervisningen.
Norsk og fremmedspråk
I steinerskolens plan får norskfaget en spesiell stilling ved at det i de første skoleårene omfatter svært mye av den helhet som danner grunnlaget for en senere oppdeling i enkeltfag. Norskplanen vil derfor fremtre spesielt bred for de første skoleårs vedkommende.
Det undervises i fremmedspråk fra 2. klasse (engelsk og tysk), i starten i form av leker, regler, sanger og lignende, for gradvis å gå over til en systematisk språkopplæring
Gradvis utvikling basert på barnets behov
Både innlæringen av skriving, lesing og regning, samt den første kunnskapstilegnelse skjer i muntlig og kunstnerisk form, uten bruk av lærebøker. Fagbøker og skjønnlitterære tekster taes i bruk i takt med behovene på hvert modningstrinn, og i de videregående klassene legges det stor vekt på selvstendig omgang med kilder av enhver art.