Klassene

Skolen huser elever fra 1.- til 10.-klasse og har én klasse på hvert trinn.

1. klasse

Velkommen til skolestart på Steinerskolen.

Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med iver og lærelyst, full av tillit og fylt med forventninger. Skolens utfordring er å bevare barnets glede over å lære. Vårt mål for dette første skoleåret er å gjøre eleven trygg i den nye hverdagen, trygg på seg selv og ivrig til å prøve. Skole handler om å ta sats, å prøve seg, både i det lille og det store. Steinerskolen tilrettelegger for læring på barnets premisser for å skape det beste grunnlaget for utvikling, vekst og trivsel. Trygge, glade barn trives og lærer!

Utforskning og mestring

Vi forventer ikke at barna skal være klare for skolen. Evnen til å arbeide konsentrert med én ting av gangen trenger ennå å modnes, og det skjer lettest når også kroppen er engasjert. Derfor er leken 1. klassingens viktigste inngangsport til ny kunnskap om verden og seg selv, til selvstendighet og kommunikasjon, nye praktiske og motoriske ferdigheter og ikke minst til sosiale spilleregler, verdier og etikk. Dette året får barna mulighet til å gjøre seg ferdig med småbarnsalderen ut fra deres naturlige ønske om å erobre og mestre verden, først og fremst med kroppen.

Barna lærer praktisk tenkning gjennom å delta sammen med og herme etter voksne i praktiske arbeidsprosesser. Gjennom gjentatte, varierte og nære sanseinntrykk får barna oppdage de elementære naturlovene og opparbeide tillit til egen observasjonsevne. All språklig og matematisk begrepsutvidelse skjer gjennom praktiske aktiviteter.

 ”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

Last ned brosjyren La barn være barn – velkommen til skolestart!

 

 

2. klasse

 Helhet og kvalitet.

 

Nå starter klasseromsundervisningen for fullt. En av lærerens oppgaver blir å legge til rette for at alle fag og emner fremstår som en helhet. Verden henger sammen, og alt er sider ved samme sak.

Eventyrene er klassetrinnets hovedtema dette året. De behandler alle sider ved det menneskelige i arketypiske bilder og formidler visdom uten å være moraliserende. Kvalitetene er absolutte, verdens fenomener henger sammen med en indre logikk og sannhet. Samtidig skaper karakterenes utvetydige og uforanderlige fremtoning et enkelt og trygt bilde av verden.

Dette året har alle aktiviteter til hensikt å skape rammer og form rundt barnas sosiale samspill. Alt som kan gjøre dagen trygg og forutsigbar, vil styrke det sosiale livet. Alt bør bidra til å skape rutiner, gode rytmer og gode vaner, slik at klassen kan bli en velfungerende gruppe som stoler på hverandre og læreren, og som tar seg av hverandre og sørger for orden rundt seg. Det er avgjørende å skape et trygt læringsmiljø.

I 2. klasse bruker vi tid på å introdusere de store bokstavene gjennom utførlige bilder. Skikkelser fra fortellingene blir gjerne gjenskapt i lek og bevegelse og tegnet som bilde. Siden forenkles formen til en bokstav.

I tråd med dette årets overordnede tema fremstiller vi tallene som helheter. Hvert tall har sin særegne kvalitet. De er selvstendige enheter, og de kan gjerne representeres ved andre symboler enn tallene i første omgang.

”Fra Askeladden til Einstein”  En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

3. klasse

Dualisme og plikt

Fagene deles nå i to hovedstrømninger; fag som handler om eller folder seg ut i tiden, som historie og musikk, og romlige fag som geografi og håndverksfag.

Fortellestoffets billedlige kvaliteter formidles gjennom legender og fabler, to sjangre som er høyst forskjellige i kvalitet og form. I legendene møter barna mennesket som kjemper med de egoistiske kreftene i seg, men som ender med å vie sitt liv til andre. Legendene kan vekke idealer i barna om hva et menneske kan bli. Dyrefablene fremstiller sjelelige kvaliteter fri for plikt og tvang hvor dyrene lever ut sine instinkter og drifter uten omtanke for andre enn seg selv. De representerer sjelelige ensidigheter og tendenser på en karikert og humoristisk måte. Dermed ligger dyrefablene nærmere vår egen hverdag, for elevene skjønner godt at det er menneskelige egenskaper som kommer til uttrykk i dyrenes særegenheter.

Dette året skal elevene bli oppmerksomme på årstid, ukedag, måned og klokkeslett og gjøre tiden til et praktisk redskap for å orientere seg i verden, og opparbeide en forståelse for i dag og i morgen.

Elevene er nå i stand til å sette sine første, selvvalgte ord på lærestoffet og kan begynne å fortelle med egne, skrevne ord.

For første gang introduseres elevene for tallene i seg selv, og slik innebærer regningsundervisningen store erkjennelsesmessige sprang dette året. Regningsartene må øves på mange måter før elevene kan beherske dem. Det er leken og bevegelsen som legger grunnlaget for det alvor og den ro som også kreves i omgangen med tallenes verden.

Plikten er et sentralt motiv dette året, og det sentrale aspektet ved klassens videre sosialisering dreier seg om å lære barna å overholde reglene for det sosiale samspillet.

 ”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

4. klasse

 Beherskelse - på egne bein

 

Elevene får nå erfare verden og seg selv gjennom praktiske fag. Det dreier seg om å gi elevene en begynnende forståelse for at de kan klare seg selv, at de kan lære seg det de trenger for å skape sitt eget liv. Avgjørende er evnen til å spille på lag med naturen, og viljen til å skape samhold og fellesskap med andre mennesker. Disse motivene finner vi både i Det Gamle Testamente og i den norske litterære kanon; forfattere som Bojer, Hamsun, Falkberget, Scott, Fønhus og Vesaas har skapt skikkelser som læreren kan gjenskape. Her finnes både bonden, gjeteren, fiskeren, bergmannen og fløteren. Alle kan de illustrere menneskelivets drama og jordiske vilkår. Fortellingene er velgjørende konkrete, samtidig som de byr på rike håndverksdetaljer og et galleri av aktører. De setter opp en historisk tidslinje og etablerer en dramaturgi der aktørene settes på prøve.

En viktig øvelse innen morsmålet er introduksjonen til de første ordklassene. Det faller naturlig å gi elevene i oppdrag å notere navn på ting i forbindelse med at Gud gir Adam oppgaven å sette navn på alle dyr og planter. Slik kommer navnordene, eller substantivene, på plass. Derfra er det ikke langt til egenskapsordene, adjektivene; de forteller om tingenes ulike kvaliteter. Når mennesket må ta ansvar for eget liv, er det mange ting de må gjøre. Slik inkluderes gjøreordene, verbene. Dette er en bevisstgjøring for elevene; de må distansere seg fra tingene, egenskapene og handlingene for å kunne sette navn på dem. De skiller mellom seg selv og verdens ting. De skiller mellom tingen selv og dens egenskaper. Og de skiller mellom personer og deres handlinger, gode som dårlige.

I regneundervisningen skal alle ting måles og veies. Vi tar utgangspunkt i det som kan måles og erfares med kroppen basert på de gamle måltypene før vi introduserer vår tids felles måleenheter.

”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

5. klasse

 Mot og tilbakeholdenhet

 

Fra dette trinnet deles undervisningen i flere fag. Den muntlige formidlingen søker fremdeles å appellere til elevenes billedskapende fantasi. Det ukjente utenfor oss, og det ukjente i oss, skal erobres og beherskes. På den ene siden krever det mot og kløkt å gå ut over seg selv og oppsøke det fremmede. På den andre siden krever det tilbakeholdenhet, så vi kan la det ukjente komme oss i møte og tale for seg selv.

Læring og forståelse bygger på at det skapes sammenhenger mellom verdens fenomener. Slik dreier for eksempel zoologiundervisningen seg i ytterste konsekvens om mennesket; når vi lærer om dyrene, lærer vi også oss om oss selv, og hva som skiller dyrenes spesialiserte kropp og tilværelse fra menneskets universelle muligheter.

Verdens fenomener sier også noe om fenomener i det indre liv, og ved å finne slike sammenhenger, knytter vi det nye og ukjente til det trygge og kjente.

Den nye måten å angripe fagene på er ment å stimulere til en mer forskende holdning. Den bevissthetsmessige distanse vi øver i forhold til fagene, retter fokus mer og mer mot fagene selv. Faget blir sentrum, og læreren og elevene studerer det sammen og arbeider med det på en mer analytisk og fagrettet måte som oppøver observasjon som ferdighet og evnen til å skille ut detaljer fra en større helhet.

I alle fag kreves det nå både selvstendighet og produktivitet i mye større grad enn før.

”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

6. klasse

Harmoni og selvinnsikt

Det greske uttrykket «Menneske, kjenn deg selv!» blir en ledestjerne: Vi finner prosesser og fenomener i den ytre verden og oppdager at de er gjenkjennelige i egne liv og erfaringer. Gleden ved å gjenkjenne seg selv i andre skaper ro; det allmenngyldige gir trygghet.

Menneskehetens historie fra det gamle India til den greske høykulturen viser hvordan de ulike kulturenes storhetstid dannes på et harmonisk grunnlag i streben etter høye idealer. Ved å betone samsvaret mellom ideal og gjennomføring i kulturenes tilblivelse, kan vi forsterke opplevelsen av historien som frigjøringsprosess, der hver kultur fører til noe nytt på grunnlag av de foregående. Samtidig er det viktig å betone det etiske grunnprinsippet; at iboende potensial nettopp kan hentes frem og realiseres gjennom den motivasjonen idealer frembyr. Det var de felles idealene som muliggjorde omfattende samfunnsendringer, og som har preget menneskers samfunnsdannelse helt frem til vår tid.

Gjennom studiet av plantene kan vi utvikle en større bevissthet om samsvar og sammenheng mellom livsformer og omgivelser. Plantenes sykliske forvandling må forstås i sammenheng med dens miljø. Fra de lavere til de høyere planter finnes en utviklingshistorie som speiler de ulike fasene også i menneskets utvikling: Den ferdige plantens idé, fra den minste urt til det høyeste tre, ligger ferdig inni frøet.

Samfunnsdannelsen finner vi også igjen i botanikken: Planteriket utgjør en helhet med sine ulike arter og vekstformer, og de utgjør til sammen en totalitet der alle trengs, også parasitter. Det har overføringsverdi til det menneskelige område, hvor vi ser at alle mennesker skal være del av samfunnet og ha samme rettigheter, selv om de bidrar på ulike måter.

”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

7. klasse

 Stringens og konsekvens

 

Faglige aktiviteter får nå et enda tydeligere formål, og det er ikke lenger nok å besitte ferdigheter; man må vite når og hvordan de kan brukes.

Naturfagene får stor plass dette året, og det legges mest vekt på at det finnes områder der det er matematisk definerbare sammenhenger mellom årsak og virkning. Elevene må derfor lære seg en ny måte å iaktta på og forholde seg til verdens fenomener. De må utvikle sin forstand og sin tenkning. I prosessen med å beskrive, forklare og konkludere fenomener i naturfagene ligger en ny utfordring i å objektivere sine tanker og skille mellom fakta og følelser. Kunnskapen om verden og bevisstheten om selvet kan næres parallelt.

Årsak og virkning er en ny vinkling i historiefaget dette året. I tidsspennet fra Athens storhetstid til slutten av Middelalderen foregår det prosesser der den ene ofte er konsekvensen av den andre. Riker faller, nye oppstår, store verdensreligioner vokser frem og får konsekvenser for innretningen av menneskenes liv.  Mange av de historiske hendelsene som elevene lærer om dette skoleåret, kaster lys over individets tvil og valgets kvaler. Denne tvilen kommer særlig til syne i de situasjonene der man ikke kan overskue konsekvensene av de valg man tar. Enkeltmenneskene blir tydeligere i historiefremstillingen, og dette åpner for utforskning av etiske problemstillinger.

Innføringen i algebra innebærer et sprang inn i abstraksjonen. Evnen til å tenke abstrakt gir større frihet og åpenhet i erkjennelsen, og det er et viktig skritt på veien til tankens frigjøring fra den konkrete sanse- og erfaringsverdenen.

 ”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

8. klasse

 Det grenseløse - nyoppdagelse

 

Det er tanken som er det sentrale redskapet til å bryte grensene for ny kunnskap. Autoritetsbundne forestillinger og kulturelle begrensninger fra europeisk middelalder ble i renessansen utfordret av ny viten, ny kunst, ny økonomi, ny teknologi og nye relasjoner mellom folkeslag. Menneskets bilde av verden måtte skapes på ny da vitenskapen slo fast at det umulige var mulig. Alle grenser som mennesket utfordret, måtte gi tapt. Det var takket være enkeltmennesker som hevdet sin overbevisning på tvers av de rådende oppfatninger, ofte med stor risiko. Historien serverer grenseløse perspektiver på hva et menneske kan oppnå, både i egen utvikling og for verden.

Astronomiundervisningen baseres på geosentriske iakttagelser, og spranget over i den heliosentriske synsvinkelen utfordrer elevene i nye måter å tenke på.

Gjennom forbrenningsprosesser kan vi se forbi den fysiske overflaten, komme dypere inn i substansene og finne lovmessigheter ved deres iboende krefter. Forbrenningen lar oss oppdage alle stoffer på nytt og studere prinsippene bak alle levende organismers utveksling av substanser.

I fysikkundervisningen undersøkes materielle forhold strengt systematisk ved hjelp av måling, matematikk og enkel statistikk for å avlure innsikt i naturlovene.

Både i natur- og samfunnsfagene gjelder det å knytte forbindelsen til nåtiden gjennom elevenes egne erfaringer.

 ”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

9. klasse

 Uavhengighet og forandring

 

Sentralt dette året står beretningen om hvordan nye oppfinnelser på mange plan revolusjonerte verden og menneskenes liv.  Sammenhengene mellom den industrielle revolusjon, kolonisering og verdenshandel er godt egnet til å illustrere sentrale drivkrefter i historiens gang. Den kulturhistoriske og teknologiske utvikling fra 1750 til vår egen tid førte med seg både fordeler og skyggesider. Det kan stimulere til både ettertanke og engasjement og skape visjoner for fremtiden.

Kunnskap gjør enkeltmennesket uavhengig av autoriteter og gir det redskaper til å forandre sine egne og andres kår. Ved å formidle slike verdier gjennom fagene, vil vi stimulere elevene til å riste gamle autoriteter av seg og søke nye forbilder på veien mot å finne seg selv. Elevene oppfordres i stadig større grad til å skape og forme sin egen virkelighet og til selv å virke i verden. Om det er å designe og sy sine egne sko eller å engasjere seg i sosiale spørsmål, dreier det seg om å finne sin egen retning og kraft og bruke den til å forandre verden til det bedre.

Elevene utfordres på ny i begrepsdannelse og bevisst språkbruk. En første innføring i de ulike sjangrene kan utvide elevenes forståelse av hva en tekst og et språklig uttrykk kan være, hvordan de kan virke, og hvilke virkemidler man kan bruke. Det dreier seg dette året om å få elevene til å skrive, uttrykke, resonnere, drøfte, belyse; i det hele tatt lære å bruke språket bevisst for å formidle tanker og følelser, eller oppfordre til handling. 

”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016

 

 

 

10. klasse

Idealisme og overblikk

Fagene har nå blitt så detaljerte og spesifiserte at det er mulig å knytte sammen trådene og skape overblikk og sammenheng. Tankemessig vil vi stimulere elevene til å oppdage de fagoverskridende perspektivene og se helheten. Arbeid med ideologier kan være en hjelp for elevene til å frigjøre seg fra etablerte autoriteter i sin søken mot selvstendighet. Utover å følge plikter og moralske påbud gitt utenfra, fra skole, foreldre eller samfunn, kan de stole på sin egen frihetsopplevelse og selvstendige, etiske dømmekraft. Skrittet fra en emosjonsbasert til en tankebasert vurdering av verdens kulturelle, religiøse, moralske og naturlovmessige fenomener krever at elevene får anledning til å stole på sine egne vurderinger, ikke bare overta andres synspunkter.

Tema dette året er den norske litteraturhistorien fra saga og folkediktning og dens forhold til de store skiftene i Europas kulturliv; svingningene fra opplysningstiden gjennom romantikken og idealismen til realismen og naturalismen. Hvert av disse avsnittene var sterkt preget av datidens idehistoriske kamp, historiens gang og politiske situasjon, men samtidig finner vi spor etter en gradvis våknende bevissthet. Både litteraturen i seg selv, og dikternes biografier vil kunne inspirere og vekke elevene til egen dåd.

Med kunsthistorien gis ikke bare en ny inngang til tidens strøm og menneskehetens utvikling, men et overblikk og et innsyn i hvordan mennesket preger verden med sine ideer.

I forlengelsen av slike temaer kan vi belyse lovens begrensninger og enkeltindividets moralske ansvar. Hvis det ikke finnes fasitsvar i alle situasjoner, kreves det våkenhet og evne til å være løsningsorientert og heve seg over detaljene.

”Fra Askeladden til Einstein” En sammenfatning av 1. – 10. klasse, Gry Alsos, Steinerskoleforbundet, des 2016